Whitsunday Islands

Fra onsdag til fredag var vi paa en helt fantastisk tredagers seiletur paa Whitsunday Islands! Det var en litt annerledes opplevelse enn det hverdagslige backpackerlivet og skaarer forelopig hoyest paa "beste-vi-har-gjort-i-Australia" Vi fikk oppvartning til alle dognets tider, nesten som naar man er syk hjemme hos mamma og pappa- bare at dette var enda bedre siden vi ikke var syke heller! Jeg maatte ta meg sammen for aa ikke ta mms-bilde av buffetfatene og sende de til Hilde for aa misunne... (jeg skal ogsaa konsentrere meg om aa ikke bare skrive om matopplevelsene i dette innlegget)..

onsdag 21.mars
Vi la ut fra havnen i Airlie Beach med hoye forventninger, sjosykepiller og et sterkt onske om solskinn de tre dagene vi hadde foran oss pa sjoen. Og heldigvis ordner det seg for snille jenter, saa vi smilte om kapp med sola (tipper vi vant). Vi var 25 stykker, der 21 av de var jenter. Saa satte vi av to landkrabber som ble sjosyke (ja, jeg toffer meg litt i overkant siden jeg proppa meg med sjosykepiller selv). Vi stoppet og snorklet paa the Great Barrier Reef, i solnedgangen...mhm, det var veldig idyllisk! Men ikke like lett aa faa med seg solnedgangen naar hodet er duppa ned i vann da. Kristine og jeg var snorklepartnere og saa mange morsomme fisker, saerlig en knasjrosa med trutmunn- den var morsomst! Den passet til aa hete Dorris synes jeg. Etter snorklingen fikk vi ost & kjeks, jeg klarte ikke stoppe saa ble kjapt bekymret for aa ikke bli sulten nok til middag..Gikk nemlig slag-i-slag med maaltidene Mens vi ventet paa middag satt vi sammen med captain og lekte "stein, saks, papir". Vi lagde ogsaa en ny versjon der "hai", "ildkulde" og "tornado" var inkludert! Og da det endelig ble middag var det helt fantastisk god grillmat..mmmmmmm......har lyst paa det naa merker jeg! Etterpaa satt Kristine og jeg ute paa dekk og snakket om studier faktisk (!), jadda- vi vet nemlig at vi ikke kan vaere too cool for school resten av livet Vi fire jentene fikk sove i salongen i dobbelt"senger"- det var egentlig bord det jeg laa paa saa sovnen var deretter. Men vi var glade for aa sove der ihvertfall!

torsdag 22.mars - den beste dagen noensinne
Vi ble vekt til frokost, det er en helt fantastisk folelse! Rundstykker, sjokoladepaalegg, juice og masse frukt jippi! Kristine syntes forresten det var veldig eksotisk aa faa "choco pops", hehe..hun er sot da! Saa satt vi paa dekk og not frokosten mens havet glitret i kapp med solen (ja, vi kunne ikke smile naar vi tygde maten, hvis ikke hadde vi seff vaert med i konkurransen). Saa kom det havskilpadder og gispa etter luft, de var veldig sote! Etter frokost kjorte vi inn til land og gikk gjennom en tropiskaktig skog (ifolge tiril paa venstre flanke) til Whitehaven beach. Stranden har faktisk blitt kaaret til en av verdens fineste strender!! Vi kan ikke bade uten vaatdrakt der da, paa grunn av stingers og jellyfish. Saa da spilte vi fotballkamp istedet- guttene mot jentene! Veeeldig goy, men ble litt overivrig saa fikk nesten melkesyre i beina Etterpaa saa vi sandhai, ooooo! Den var ganske liten da, men hjertet dunka rimelig raskt naar den satte kursen mot a'Schou ja..hai er hai sier bare jeg assa! Tiril og Kristine laerte seg salsa og streetdance paa stranden, men da de skulle begynne aa breake trodde folk de fikk epileptisk anfall Etterpaa fikk vi subway-lignende buffet som snack; og maatte igjen konsentrere meg om aa spare plass til middag! Skulle onske jeg aldri ble mett noen ganger jeg..Saa laa vi paa dekk og chilla'n og virkelig not livet! Deretter stoppet vi for aa snorkle og dykke. Hanne og jeg var snorklepartnere denne gangen, noe som viste seg aa vaere en artig kombinasjon. Da vi hadde kommet uti kom Hanne paa at hun hadde glemt oreproppen sin, saa vi skulle svomme tilbake til baaten og hente den. Men kapteinen hev mange brodsmuler paa oss sann at mange shvaaere fisker hoppa opp foran oss- og kan tro vi skrek i skrekkblandet fryd! herremann, jeg var livredd jeg og hoppa opp paa ryggen til stakkars Hanne hun holdte jo paa aa drukne vettu..(hun holdte ikke seriost paa aa drukne assa mamma). Og kapteinen og resten av crewet holdte paa aa le seg i hjel, saa han fortsatte jo aa kaste brodsmuler...haha! Det tok helt av naar jeg toucha den ene fisken, aesj ass- den var skikkelig glatt og ekkel! Men det morsomste var at den ene fisken fulgte etter oss hele tiden og jeg ble saa skeptisk at jeg stoppa opp, men den svomte i ring rundt oss. Akkurat som om vi var et grantre paa juletrefest! Ogsaa kikka den saann skikkelig paa meg- blir nervos av mindre! Da vi endelig trodde vi var kvitt den kom den paa siden av meg, men Hanne saa den ikke med engang..Men da hun saa den skvatt hun skikkelig saa det kom saann hul lyd i snorkelen og hele kroppen rykka til!! haha, jeg ler naar jeg skriver om det naa...gaar det an aa skvette av aa se en fisk naar det faktisk er grunnen til at du ligger uti vannet og dupper?! hahaha! Vi maatte ha paa oss vaatdrakt paa grunn av stingers, men tror ikke stingersen var den storste trusselen kunne ikke svelget mer saltvann enn under de latterkrampene...

Trygt tilbake paa baaten spilte de "You're my first, my last, my everything" med Barry White. Vi provde aa "work for accomodation" ved aa bruke svommefottene som gitarer og snorklene som mikrofoner og dekket som scene Etterpaa satte vi paa Jack Johnson paa hoyttalerene og drakk en iskald cola..aaahh, det var fantastisk digg! Da vi ventet paa at grillmaten var ferdig var det to delfiner som hadde show for oss rett ved baaten, var veldig goy- men med 23 jenter paa en baat ble det litt mye "naaaaaa" i lengden Middagen var seff et hoydare med kake til dessert..jippi! Paa kvelden satt vi ute paa dekk og spilte gitar og sang "Wonderwall" og "Hotel California". Stjernehimmelen var nok en gang kjempefin saa vi titta litt paa den ogsaa..Etterpaa lagde seilecrewet baand til aa ha rundt ankelen til oss, saa vi har et hjemmelagd minne fra den beste dagen i Australia. Da vi skulle legge oss lagde vi Ali Baba hatter av putene og hadde tyrkisk putekrig med seilerne. Da vi la oss var Kristine og jeg litt for energiske til aa dra til drommeland, saa vi laa og fniste istedet som skikkelig fjolleboller. Jeg har nemlig laert bort gode barnehagetradisjoner som sangen om ollebolle, saa vi omredigerte sangen til sangen om fjollebolle istedet

fredag 23.mars
Snorklet en siste gang klokken aatte og ble igjen offer for brodsmule og fiskehopp. Men denne gangen var det faktisk litt sote smaafisk som svomte i steam foran oss, saa det var goy aa se. Men regelen se og ikke rore gjelder for meg fortsatt! Selv om de andre jentene skulle poke fiskene hele tiden Tilbake paa havnen var alle enige om at vi hadde hatt en fin tur!

Paa lordagen hadde vi fly fra Whitsundays til Brisbane, der planen var aa dra rett til Byron igjen. Men vi hadde ikke hostell i Byron og hadde ingen aning om den flyplassen egentlig var innen rekkevidde. Saa vi ringte til alle hostell i Byron som selvsagt var stappfulle, maa jo ringe mer enn et par timer for man dukker opp for aa faa rom da- dumme oss. Tiril spurte pent om vi kunne sove paa tv-rommene eller resepsjonen, men vi ville ha kommet for sent til at noen var paa jobb og laaste oss inn. Saa der satt vi da med en flybillett til Brisbane og en bussbillet med Brisbane-Byron Bay paa, uten aa ha tak over hodet. Saa vi kunne kanskje latt vaere aa utsette det ogsaa til "i morgen"- er godt med det som er gjort iblant ogsaa! Saa vi satte oss paa flyet til Brisbane og tok det derfra. I Brisbane fikk vi omgjort bussbilletten til Coolangatta og bestilt hostell, puh! Tiril synes nemlig vi kunne sovet paa sekkene vaare paa stranda i Byron, noe jeg og Hanne stilte oss litt mere skeptiske til Saa da ble det noen dager i Coolangatta paa oss istedet, noe som passet meg utmerket! Hostellet vi bodde paa var fantastisk bra med popcornmaskin, magasiner, tv og sofaer. Kristine og jeg mekka popcorn og en kopp te og benka oss foran tv'n og leste i sladreblad om Brad & Angelina. Og vi var saaa fornoyde- skal ikke saa mye til og glede oss alltid! Coolangatta hadde helt sykt bra bolger, jeg ville vaere der lenger!!!!!! Men naa er vi tilbake i Byron, saa faar heller vaere der lenge neste gang jeg er i Australia..For det maa bli en neste gang- det er hvertfall sikkert!